Gi Au Rom

Vaksinius · Gi Au Rom (*)

[Intro]

[Vers 1]
Der på setra til å sinne,
rundt går møya, som et vinne.
Snill og rar, med glimt i øyet,
ren og pen, og fin i tøyet.

[Vers 2]
Hun gir mann å ville skape,
ikke etter andre ape.
Hun gir mann å ville råde
ved samvittighet og nåde.

[Kor]
Au er navnet, (Au er gavnet,)
Au er oppmuntring og virke.
Heller ha det bra (Er savnet,)
Au er guddom uten kirke.

[Vers 3]
Hun gjør kunstneren oppkvikket.
Som forglem-meg-ei er blikket.
Hun gir skaperverk å lage
ved å øyne og behage.

[Vers 4]
Ventende din kjærlighet,
hun er guddoms herlighet.
Kanskje og i byen inne,
er hun, møya, til å sinne.

[Vers 5]
Dyrk henne, og gjør til eie!
Hennes åsyn må du greie.
Hennes lyst er din plassering
når den ei går til kassering.

[Bro]
Emne er du, for en hånd.
Henne gi å være ånd.
Henne gi å gi deg veien,
blindet ikke, på galeien.

[Kor]
Au er navnet, (Au er gavnet,)
Au er oppmuntring og virke.
Heller ha det bra (Er savnet,)
Au er guddom uten kirke.